Onsdag 14 oktober var jeg og May ute å luften Sophia og Aragorn oppe på Rustadfjellet. Når vi skulle ta kveld i syv tiden var plutselig begge hundene som sunket i jorden. Til å begynne med regnet vi med at det hadde tatt en liten sveip der opppe muligens etter noen ryper. Etter hvert skjønte vi at vi måtte begynne å lete. I over en time kjørte vi opp og ned fra fjellet og ropte og plystret uten resultat. På tur hjem fikk jeg en tlf fra Rune Hoholm som hadde motatt en tlf om at Aragorn var observert nede på E6 ved Rustahøgda. Vel nede var ingen av hundene å finne. Etter en tlf til politivakta i Tromsø fikk jeg beskjed om at en snarrådig mann hadde klart å få fatt på Aragorn som satt trygt i bilen hans. Men ingen Sophia hadde han sett. Fikk etter hvert melding at flere også hadde sett henne i åtte tiden, men nå var hun borte. Dermed var leteaksjonen i gang. Totalt var jeg de to neste dagene totalt ute i over 30 timer å letet. Sammen med meg var foruten min frue, Johnny Bratbakk, Kristian Berntsen, min bror Johnny og Arnfinn Steiro. Og flere ringte og tilbydde sin hjelp. Fredag formiddag kom Stian Henriksen og oppdretter og eier Geir B Larsen til å hjalp til. Klokken ett fant disse to henne under et vedskjul på sør siden av Andsvannet. Gjett om gleden var stor. På bildet er hun nettopp kommet ned og får litt velfortjent mat. Denne kvelden ble tilbrakt trygt i sofaen. Takk til alle som har hjulpet til og som tilbydde sin hjelp. Er evig takknemmelig.
Lørdag dro jeg til fjells igjen med henne for å se om to døgn ute hadde påvirket henne. Men neida. Hun gikk søksmessig bedre enn på lenge og virket slett ikke preget av hendelsen. To fugl arbeid ble det faktisk også på henne. Søndag var vi også ute til fjells og fortsatt jaktet hun godt og alt virket som før hun forsvant.
Ikke før hadde jeg funnet Sophia så bar det til UNN med meg hvor jeg tilbrakte 14 dager. Nå er jeg vel hjemme og da var det tid for hunder som hadde ligget brakk i denne perioden. Vi har nå hatt flere trenings og jaktturer. Denne mandagen ble jeg invitert på jakt i lag med Stian Henriksen i hans hjem trakter. Han tok med seg Pointer Aiko mens jeg som vanlig dro med meg alle mine tre-er dårlig på etterlate noen hjemme når de ser på meg med bedende øyne. Vi slapp først Gorn og Aiko i lag, og begge hundene jobbet glimrende uten noen fugler. Så var det Nico og Aiko sin tur. Nico jobbet god og holdt god kontakt, men plutselig var han borte. Etter hvert var det bare å lete. Plutselig ser jeg Gorn som går fot ta stand ved siden av meg. Sammen går vi fram og opp kommer 6 ryper som trykker flott. Dermed skjer noe som ikke ofte skjer. To ryper faller på ett skudd. Håpet i det lengste at Nico stod i området men han dukker opp bak oss etter ti min. Sophia får sitt første sipp alene og går brukbart men ikke så stort. Etter hvert har jeg lyst å slippe henne med Aiko. Hun har tidligere kun prøvd seg med "hus" hundene og det har blitt mest tull. Regner med hun vil henge seg på Aiko men verdt å prøve. Hun tar seg en tur innom han men så er det slutt. Resten av tiden jobber hun helt selvstendig. Jakter greit og tidvis meget gode slag. Hun har over en times slipp med makker og her hele tiden helt selvstendig. Gjett om far var fornøyd. Blir ingen flere situasjoner denne dagen. Men en fin tur hadde vi og god uttelling på den ene muligheten.
I dag onsdag var det klart for storfugl jakt sammen med broderen. Dårlige forhold med litt snø på bakken som gjorde at det hørtes ut som å gå i en potetgull pose. Etter hvert letter en stor tiur men desverre utenfor skudd hold for noen av. På slutten av dagen tar Sophia en stand. Avanserer fram, men desverre letter storingen utenfor skuddhold. Men jenta fikk likevel vist at hun takler tiuren og gjorde akkurat som hun skulle. Ikke bli stående med lua i hånden, men raskt prøve å spikre fuglen. Til helgen tar jeg guttene med meg til Dividalen hvor vi skal prøve oss på både rypa og muligens tiuren også. Hvis jeg klarer blir det bare med Sophia. Har jo prøvd det før, men er jo helt til de andre to kikker på meg.
Den 5-6 September tok vi turen til Saltfjellet for å starte Gorn i VK. Gorn gikk glimrende i sitt første slipp, men i andre slipp fikk vi slipp midt i et kratt hvor forrige slipp hadde oppe et helt kull. Det hele endte med at han og makker hadde fugl i lufta tre ganger uten at det var mulig å bedømme hva som skjedde. Dermed gikk vi på hodet ut av kvalifiseringen. Dermed ble søndagen brukt til å se på Geir B og søsteren til Gorn, Mafia som var i finalen. Det ble ingen premier i finalen på tross av greit med fugl. Noen taklet ikke fugl og de som hadde inne fugl arbeid holdt ikke kvaliteten gjennom dagen.
